Dekselet på laderen kan løsne og dermed blottlegge elektronikken, noe som gir fare for elektrisk støt, skriver Post- og teletilsynet.

Eller sagt på en annen måte: Dekselet på laderen kan løsne og dermed blottlegge elektronikken, noe som gir fare for at nysgjerrige idioter får elektrisk støt, skriver Post- og teletilsynet.

Hvis du skulle være en av dem som føler deg fristet til å fingre med innmaten i en Nokialader uten å ta den ut av støpselet først, husk at du kan spare masse strøm ved å tette hullene i støpselet når det ikke er i bruk. Strikkepinner, spiker og sammenrullet sølvpapir er fint for å hindre at strømmen renner ut av støpselet. Og som en bonus vil den gjennomsnittlige IQen i landet stige merkbart.

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor i herrens navn skrotet vi egentlig den gamle Ladaen?

Vurdert til: av 29 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vegbomber er altså feigt.

Hva skal vi da si om droneangrep?

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor driver de med det da? Vi andre gjør ikke det.

Nå får de faen ta meg lære å oppføre seg, eller så får de pakke seg til helvete ut herfra!

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eddie Meduza – Ronka Kuk

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette må da være tortur?

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var den dagen bestemor sparket kattfaen ned loftstrappa, fordi kattfaen hadde pisset i sengen hennes. Kattfaen var død før han landet i gangen nede.

Kattfaen var katten min.

Dagen etter, den 19 februar 1975, snublet bestemor i et eller annet og falt baklengs ned kjellertrappa. Bestemor overlevde, men hun snakket aldri igjen. Hun beveget seg ikke mer heller.

Hun bodde ikke hos oss etter det. Hun flyttet til et stort hus som luktet av kamferdrops, urin og snus. Der lå hun i en seng på rommet sitt hele dagen.  Far sa at det helt sikkert passet det gamle droget godt, mor ba far holde kjeft, og far humret.

Bare hver gang jeg kom inn i rommet, ble det litt liv i henne. Det gnistret liksom i øynene hennes, og det virket som om hun forsøkte å stå opp. Men jeg ble ikke redd, jeg visste at hun ikke greide det.

Jeg bare smilte til henne, og sa noe slikt som heisan peisan besta, hvordan står det til med oss i dag?

Eller noe slikt.

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende